Aksjeanalyse

Som nevnt i et tidligere innlegg benyttes ofte forholdstall for å vurdere aksjer og aksjers potensielle utvikling i verdi over tid. P/E er et mye brukt nøkkeltall;  aksjekurs dividert på årsresultat. Selskap med lave P/E-verdier anses ofte for å være underpriset, mens selskaper med høy P/E enten forventes å ha høy fremtidig vekst,  eller å være overpriset.

En ensidig analyse basert på P/E er ufullstendig for å vurdere aksjer, men sammenholdt med flere analyser kan det danne utgangspunkt for å vurdere hvilke aksjer det er verdt å investere i.

For tiden sammenligner jeg ulike selskap innen samme bransje (oppdrett/havbruk) for å se om det er en sammenheng mellom P/E og forventet økning i aksjekurs over tid. Her er status etter 2 måneder:

Selskap P/E Kurs12.sept. Kurs 12.nov. Avkastning
MHG 9,5  kr               5,03  kr          6,21 23 %
Austevoll seafood 8,9  kr             35,80  kr        44,70 25 %
Salmar 8,2  kr             50,50  kr        57,00 13 %
Cermaq 7,8  kr             67,75  kr        79,75 18 %
Lerøy seafood 7  kr           130,00  kr      164,00 26 %
Grieg seafood 6,2  kr             17,20  kr        17,70 3 %

MHG og Austevoll Seafood hadde begge høye P/E-verdier 12.september 2010. Vi ser også at disse selskapene har hatt høy verdiøkning i løpet av de to siste månedene. Merk imidlertid at også Cermaq og Lerøy Seafood med en P/E under gjennomsnittet har hatt kraftig kursvekst. Kanskje er årsaken til de høye P/E-tallene ikke overprising, men snarere forventning om kraftig inntektsvekst (resultat per aksje) i tiden fremover? Høye laksepriser skulle tilsi dette..

Posted in Bedriftsøkonomi | Leave a comment

Hvordan klatre til topps?

I forbindelse med en middag tidligere denne uken, fikk jeg gode tips på veien i forhold til hvordan man klatrer til topps på næringslivets bratte karrierestige..

Bakgrunnen for middagen var et prosjekt jeg har hatt ansvar for gjennom min tid som samfunnskontakt i Siviløkonomene. Prosjektet har involvert flere av landets mest profilerte økonomidirektører, og blant de som har vært tettest på prosessen finner vi også to profilerte headhuntere innen økonomi/ledelsessegmentet. Dette er personer som kjenner personene i posisjonene bedre enn de fleste, og gjerne har dem som en del av sitt profesjonelle nettverk i det daglige..

Hva var så de viktigste anbefalingene “karrierepanelet” kom med da jeg utfordret dem på hva som skal til for å klatre til topps i næringslivet:

1. Tro ikke at tilfeldigheter avgjør: Lederposisjoner fylles ikke av den som tilfeldigvis er på rett sted til rett tid. Posisjonene fylles av kandidater som over tid har visst seg overlegne hva faglig dyktighet og profesjonell ledelse angår.

2. Vær tålmodig: selv om arbeidsoppgavene oppleves som ensidige og lite utfordrende, så bit tennene sammen og ha tålmodighet. Man kan ikke forvente å bli faglig utfordret på nye områder hver dag hele året. Det gjelder med andre ord å kontrollere den indre utålmodigheten.

3. Bli god på noe: Mange dyrker bredde- fremfor dybdekunnskap. Det er imidlertid dybdekunnskapen som gjør deg mest ettertraktet og gjør deg i stand til å differensiere deg fra andre kandidater med samme utdanningsbakgrunn.

4. Ikke velg Lillevik Consulting når McKinsey gir deg jobbtilbud: De profesjonelle selskapene innen Audit, Advisory og Consulting regnes av headhuntermiljøet som en egen skole etter endt utdanning. Et par års ansettelse ved et av de prestisjetunge selskapene er en sikker inngangsbillett til en senere karriere på ledernivå.

5. Lever over forventet: Det holder ikke å gå ut av studiene med rent A-snitt. Engasjer deg og bevis ovenfor fremtidige arbeidsgivere at du har arbeidskapasitet og stå på vilje over gjennomsnittet. En god leder jobber ikke bare mye, han jobber ofte veldig mye.

Posted in Privatøkonomi | Leave a comment

Ligger du godt an, eller blir det baksmell?

Baksmell på skatten er noe de færreste av oss tenker over i disse tider. Det er imidlertid nå du bør tenke over dette, og sørge for å ta grep slik at du unngår restskatt senere.  

Restskatt oppstår når summen du betaler inn i skatt gjennom året ikke samsvarer med summen skattemyndighetene kommer frem til når de ligner din inntekt etter årets slutt. Typisk oppstår det et misforhold når du ikke har tatt høyde for endringer i viktige poster i selvangivelsen, og justert skattesatsen i riktig retning i forhold til dette. Endringene kan være relatert til både inntekts- og fradragsposter i selvangivelsen;

– Øker inntekten din mer enn du har tatt høyde for da du bestilte skattekort for 2010, risikerer du baksmell fordi du har betalt for lite skatt gjennom året.

– Reduseres fradragene dine gjennom året, eksempelvis fordi rentenivået går ned og summen du beregner rentefradraget av (rentekostnadene) reduseres, risikerer du også å betale for lite skatt.

Er du usikker på hvordan du ligger an med hensyn til skatten for 2010, bør du besøke denne siden og beregne det nå. Kommer du frem til at du betaler på høyde med hva du vil bli lignet for, er det ingen fare. Betaler du for lite skatt, kan det imidlertid være en god ide å øke skattesatsen noe de siste månedene i år og på denne måten fordele skattebyrden, fremfor å måtte betale alt i en stor restskatte-regning neste år. Skattesatsen endrer du ved å gi beskjed til arbeidsgiver. Det trengs ikke noe nytt skattekort.

Posted in Skattetips | Leave a comment