Om marked & politikk:

Forhenværende president i USA, Ronald Reagan, erklærte i sin innsettelsestale fra 1981 at “Staten er ikke løsningen på våre problemer – staten er problemet”.

Uttalelsen til Reagan tvinger oss til å tenke igjennom hva som er og bør være statens oppgaver, og hva som kan overlates til markedet og det sivile samfunn. Er vi tjent med statskapitalisme og statsbedrifter i år 2010? Bør skattesystemet være innrettet slik at eierskap i bedrifter skattlegges hardere enn boliginvesteringer? Og er det riktig med lovforbud mot utbytte fra drift av velferdstjenester som barnehager og skoler?

Som økonom og samfunnsborger er jeg for et sterkt, statlig engasjement på enkelte områder. Og så lenge skatt er min største utgiftspost, forventer jeg også at myndighetene tilgodeser meg med velferdstjenester som jeg ellers ville ha etterspurt direkte i markedet.

Det er imidlertid på sin plass å sette grenser for politikk. I motsatt fall skaper vi et fattigere samfunn der størtsteparten av gevinsten ved å satse prestisje, ressurser og kapital svinner i statens forlangende. Og der ethvert samfunnsproblem blir til et statsproblem, med nye lover og økt offentlig ressursbruk som resultat.

Reagans erklæring fra 1981 provoserte mennesker over hele verden. Det var imidlertid et modig opprør med et etablert tankesett. Vi trenger flere som tenker annerledes i vår tid – og som våger å utfordre samtiden i synet på hva som bør være statens oppgave, og hva som kan løses av markedet og det sivile samfunn.